Lørdag var jeg frisk og fin igjen, og tråkket meg opp forbi Skaidi og opp mot Sennalandet. Noe jeg hadde både fryktet og gledet meg til på forhånd. Sennalandet er en del av Finnmarksvidda, og kan være fryktelig værhardt. Ved Skaidi fikk jeg brukt Statoilkoppen for første gang. Over Sennalandet fikk jeg lett gråvær og en snill vind i ryggen som hjalp meg til en fin tur over. Største utfordring var nok trafikken som jeg har merket mye mer til på E6. Da dagen endte i Alta, var min første dag med over ti mil på sykkelen unnagjort, og selvtillitten steg betraktelig!