Fra Molde tok jeg bussen gjennom den undersjøiske tunellen og hoppet av på andre siden. Det var med stor iver jeg syklet i kveldsola innover mot Åndalsnes. Ikke fordi jeg gledet meg til selve Åndalsnes, som er et ganske trivelig sted, men fordi jeg hele turen har gledet meg til (og fryktet) veien videre sydover. Jeg slo leir sent på kvelden på Trollstigen Camping.

Molde stod egentlig ikke på planen, men da jeg fikk tilbud om skyss ut, slo jeg til, og fikk meg en fin bysleng på lørdags formiddag. Det var ingen roser å se, men fryktelig mange folk i blå trøyer. Sykkelen fikk nye bremseklosser igjen og litt ekstra kjedeolje. Det er jo mye bakker i vente..

De neste dagene jobbet jeg meg gjennom Trøndelag og inn i Møre og Romsdal. I Namsos sendte jeg hjem en Norgespakke med alt jeg ikke trenger mer, og noen ting jeg ikke har brukt i det hele tatt. Litt lettere syklet jeg via Fosen for å unngå all trafikken rundt Trondheim, og var fornøyd da jeg passerte grensen mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Ikke like fornøyd da jeg en time senere syklet inn i Nord-Trøndelag igjen.

Etter Nordlandskysten tråkket jeg ned forbi Brønnøysund og til Sømna, hvor jeg tilbragte første del av pinsen hos fetter Arnstein, som jeg ikke hadde sett på mange år. Med 30 grader i skyggen og sauene på sommerbeite, lot vi humla suse og hadde to gode dager i sola. Derfra gikk turen til Rørvik og neste familiebesøk. Hos tante Anne Marie og onkel Jan kunne man skutt middagen fra kjøkkenvinduet. Elgkjøttet jeg fikk servert var plassert i ovnen i god tid før jeg kom og smakte fantastisk. God stemning begge steder gjorde pinsen til en hyggelig familiegjenforening, og et passelig avbrekk fra syklingen.

Takk for gjestfriheten alle sammen!

Fra Bodø syklet jeg over Saltstraumen og fulgte Kystriksveien nedover Nordlandskysten. Med ca to fergeturer daglig, har det vært noen komfortable dager på sykkel. Man sykler noen mil, tar en kaffe mens man venter på ferga, sykler noen mil igjen, spiser en is mens man venter på ferga, så sykler man litt igjen. Fergeleiene har det meste man trenger, så jeg har likegodt campet ved dem et par av nettene. I Kjeldal satt to eldre damer og viftet med kaffekanna da jeg syklet forbi og i Tjongsfjorden overrasket jeg to små revunger som lekte i veikanten. Elg ser jeg hver dag, krydret med litt hare og rådyr innimellom.

Kystriksveien Fv 17: Anbefalt!