Fra Bodø syklet jeg over Saltstraumen og fulgte Kystriksveien nedover Nordlandskysten. Med ca to fergeturer daglig, har det vært noen komfortable dager på sykkel. Man sykler noen mil, tar en kaffe mens man venter på ferga, sykler noen mil igjen, spiser en is mens man venter på ferga, så sykler man litt igjen. Fergeleiene har det meste man trenger, så jeg har likegodt campet ved dem et par av nettene. I Kjeldal satt to eldre damer og viftet med kaffekanna da jeg syklet forbi og i Tjongsfjorden overrasket jeg to små revunger som lekte i veikanten. Elg ser jeg hver dag, krydret med litt hare og rådyr innimellom.

Kystriksveien Fv 17: Anbefalt!

Å campe på en flott strand er obligatorisk på sykkelferie i Lofoten. At man våkner til strålende solskinn gjør absolutt ikke opplevelsen noe dårligere! Varm, blid og fornøyd trillet jeg lett utover mot Moskenes og gjorde meg ferdig med Lofoteneventyret. På ferga møtte jeg igjen Jan som skulle ta toget fra Bodø neste dag.

Fra Svolvær syklet jeg via Kabelvåg og Lofotmuseet utover forbi en rekke store og små kunstprosjekt og installasjoner, før jeg sent på kvelden fant en glimrende teltplass rett nord for Ramberg.

I Svolvær traff jeg den storspiste Jan da han var midt inne i sin treretters. Hjemme i Tyskland ledet han en speidertropp og hadde en drøm om å gjennomføre en lengre vandring. Turen over Nordkalotten ble desverre avblåst siden det fremdeles var for fuktig i terrenget han skulle gjennom. Nå satt han og drømte om en lang tur i Spania istedenfor. Utpå kvelden dukket det opp to sveitsiske klatrere, som også satt litt værfast, og det ble en morsom kveld hvor jeg måtte forsvare stort sett alt turistene ikke forstår med Norge.

Vel fremme i Svolvær fikk jeg tak over hodet på et friluftsenter litt utenfor byen. Med under en mil på sykkelsetet den dagen, må det betraktes som en hviledag. Søndagen var mye lettere, så jeg syklet litt rundt i byen før jeg la i vei utover Lofoten.